Generell informasjon om meg
Hei. Jeg er en 17 år gammel jente som heter Silje. Jeg er født 1. Februar 1994, på bærum sykehus. Jeg bor med mamman min, pappan min, lillebroren min og lillesøsteren min. Jeg er ett familie menneske, og en fryktelig mamma-dallt. Jeg går på Karmsund vidergående skole, på helse og sosial. Jeg har utrolig mange venner som jeg er glad i, men jeg har også en besteveninne som heter Solveig Nordgård, hun er min aller beste venn. Vi har vert bestevenner i 15 år, og vi ser på hverandre mer som søstre. Jeg har også verdens beste kjæreste, Eirik Thorsen Børseth. Jeg har en del familie på østlandet, noen har jeg ikke kontakt med lenger, og andre har jeg litt kontakt med. Jeg har også en besteveninne i bærum som heter Anniken. Jeg spiller litt håndball på fritiden, står i mål, og syns det er veldig gøy, spiller litt gitar også liker jeg veldig godt og tegne. Jeg bor i aksdal som er 10 minutter ifra haugesund med bil, viss det sier deg noe.
Personlig informasjon om meg
Jeg røykte før, sluttet for to år siden. Jeg bodde i bærum i ett halvt år i 8 klasse. Og på det halve året jeg bodde i bærum lærte jeg utrolig mye om meg selv. Jeg lærte hvor lite jeg var istand til å bry meg om alt, hvis jeg virkelig gikk inn for det. Jeg lærte hvor ufølsom jeg var istand til å bli ovenfor meg selv og andre mennesker rundt meg. Jeg lærte å hoppe ut i ting, uten å være redd. Jeg lærte hvor godt jeg likte å leve farlig, hvor «fint» det var å få adrenalinkick av idiotiske ting. Hvor gøy det var å henge med eldre mennesker, som var dommere og mer umodne enn meg på den tiden. Jeg lærte hvordan jeg skulle trekke oppmerkosmhet til meg selv på feil måte, av feil grunner og hvor digg den oppmerkosmheten føltes der og da uansett. Jeg lærte og virkelig elske en gutt for første gang. Jeg lærte hvor lavt ned jeg kunne synke viss jeg virkelig gikk inn for det. Jeg lærte hvor gøy det var å gi faen i skolen, gi faen i andre, være kald, ufølsom å virkelig komme så langt utav min egen kropp som mulig. Jeg lærte å ikke kjenne meg selv igjen, å bli en annen, leve et annet liv og bare være sjikklig egoistisk i ett halvt år.
Men viktigest av alt lærte jeg til slutt at det ikke går ann å ha det sånn over tid, fordi det enkelt å greit var idioti, tragisk og ufattelig umodent. Likevel er det en del av meg som ikke angrer på det halve året, fordi jeg lærte uffattelig mye om meg selv, og lærte at jeg er utrolig sterk som klarer å komme meg opp av ting, vokse og se ting i ett mer realistisk perspektiv. Av den opplevelsen lærte jeg hvor godt jeg egentlig hadde det hjemme, og at det å ikke bry seg om noen verdens ting fører til at du til slutt ikke bryr deg om deg selv. Dette er lenge siden.
Jeg er utrolig avhengig av mamman min, jeg kan bokstavelig talt ikke leve uten henne. Jeg elsker familien min, alle sammen. Jeg var sammen med xen min i 3 år, som nabo, med pauser og avstand. Jeg bryr meg utrolig mye om at andre mennesker har det bra. Jeg elsker å hjelpe andre. Asbjørg hjalp meg til og hjelpe meg selv når ingen andre kunne. Jeg elsker musikk, men blir irritert av musikk som ikke passer til humøret mitt. Jeg elsker oppmerksomhet. Jeg takler ikke å irritere meg over andre mennesker, men gjør det hele tiden likevel. Jeg blir ikke fort sjalu, jeg er redd for å stole for mye på andre mennesker, men hopper uti det uansett. Jeg tror jeg får mentale skader av å høre at søskenene mine gråter, uansett hva de gråter for. Jeg må gå å sjekke hva som skjer viss de gråter, uansett om mamma og pappa er der med de.
Unyttig informasjon om meg
Jeg elsker å få nye klær, men hater å shoppe. Jeg har snust fast i over 2 år. Jeg hater å såve alene. Jeg er sykt overbeskyttende og redd for lillebroren og lillesøsteren min. Jeg tenker på sykt mye usansynlig og rart, og viss jeg tenker for mye på en ting, overbeviser jeg meg selv om at det er sånn. Jeg elsker å diskutere, og noen ganger er det å krangle det beste jeg vet. Jeg hater drama, men klarer ikke at det ikke skjer en dritt over lang tid heller. jeg hater når folk ikke kommer til poenge. Jeg er sykt utolmodig. Jeg hater å være lei meg, eller forbanna. Viss jeg ikke får til noe, gir jeg fort opp. Jeg hater når folk avbryter meg. Jeg hater gutter som tror de kan si hva de vil til jenter, og blir forbanna når de blir satt på plass. Jeg lever for jenteloven: du skal ikke prøve deg på veninner sine xkjærester, kjærester eller potensielle kjærester, og blir rasende viss jeg hører om jenter som ikke gjør det. Jeg forventer mer av veninnene mine enn jeg gjør av gutter, og blir forbannet på jenter som gjør omvendt. Jeg suger på å planlegge, jeg er avhengig av andre. Jeg klarer meg ikke selv, jeg kommer antageligvis til å få tjenere når jeg blir voksen siden jeg ikke klarer en dritt. Jeg klarer ikke legge på senga selv, jeg klarer ikke å ta oppvasken, jeg klarer ikke å lage mat, jeg klarer ikke å huske viktige ting, men jeg husker uviktige ting. Jeg er avhengig av nesespray. jeg elsker middag, jeg kunne spist midagg til frokost, kveld, middag og mellommåltider. Jeg vil kanskje kalle meg selv bortsjemt på noen punkter.
Sterke personlige meninger jeg har om ting
Jeg innbiller meg selv at jeg hadde vert istand til å torturere en person som hadde misshandlet ett barn.
Jeg får draps tanker av å tenke på viss noen hadde gjort noe vondt med mine nærmeste.
Jeg suns folk som begår selvmord er egoistiske.
Jeg mener at ingenting er for vanskelig til å bli gjort.
Jeg hater utroskap, og mener ikke at det finnes grunner for å tilgi noe sånn.
Jeg suns synd på gamle mennesker, og får vondt inni meg av å se gamle mennesker ha det vondt, så jeg mener at å jobbe på gamlehjem er noe av den mest omsorgsfulle jobben en kan ha.
Ting jeg tror på
En gang utro, alltid utro.
Lev livet ditt, som hver dag skulle vert den siste.
Det som skjer er halvparten skjebne og halvparten tilfeldighet.
Du kan ikke bare være ment til å være sammen med en.
Tid healer alle sår.
Det er bedre å angre på noe du har gjort, enn å angre på noe du aldri gjorde.
Du må satse for å vinne.
Hindre er de skremmende tingene du ser når du flutter blikket bort fra målet.
TAKK FOR MEG.